I det nye digitale kurset "Skammens røtter" snakker jeg om hva som skjer når vi lærer å avvise deler av oss selv for å passe inn. Og hvordan det gir grunnlag for skam, selvkritikk, sorg og smerter langt inn i voksenlivet.

En baby er uendelig verdifull bare fordi den er. Når stopper det? Når lærer vi at verdien vår må bevises?

Vi lengter etter å høre til. Men mange av oss bruker hele livet på å passe inn.

Hva skjer med kroppen når alt inni oss har lyst til å si «nei», men vi likevel smiler og sier «ja, selvfølgelig!»?

Tonusprogrammet er for deg som vil forstå og forandre fastlåste mønstre, regulere nervesystemet og frigjøre energi til mer glede og overskudd. Oppstart av nye grupper i oktober og november 2025.

Sommerkampanje på kurs og coaching, og påmelding til flere arrangementer og aktiviteter i høst.

Bli med på workshop i prosessfasilitering 27.august 2025 i Villhuset

Følelser er viktige fordi vi alle har dem, men de færreste av oss er vant til å snakke om dem. Det har lenge vært et kunstig skille – særlig i arbeidslivet – mellom det rasjonelle og det emosjonelle. Som om det emosjonelle er noe vi kan velge å skru av, eller å se bort fra. Det er en umulighet! Vi mennesker er følelsesvesener. Vi er ikke tenkende organismer som har lært oss noen brysomme følelser. Vi er følelsesvesener som har lært oss å tenke og være rasjonelle.

Det er en stående vits i min familie at vi har fasiten, og at det er veldig deilig å alltid ha rett. Lite visste jeg at også dette er et personlighetstrekk som mennesker med kroniske smerter og plager ofte deler.

Dagens personlighetstrekk handler om å ikke vise de brysomme følelsene. Bevare roen. Ikke la noen se hva som skjer på innsiden – kanskje ikke engang du selv.

Personer som er overdrevent snille setter de aller fleste andre mennesker (familie, venner, naboer, tilfeldig forbipasserende og katten...

Dagens personlighetstrekk har jeg skrevet om før, og det er et trekk jeg til min store overraskelse måtte erkjenne at jeg hadde. De første gangene jeg hørte snakk om lav selvfølelse tenkte jeg at det var så langt unna meg som du kan få kommet. Det var fordi jeg struttet av selvtillit og tenkte at jeg kunne få til hva som helst, og ikke var redd for noe som helst.

Jeg ser ikke primært på meg selv som en engstelig person, men noen av eksemplene i denne filmen kan jeg kjenne meg godt igjen i. Hvis barna er på trening pleier jeg riktignok ikke å tenke at død er det mest sannsynlige neste skrittet i dagen deres, men det skal ikke oppstå store problemer før tankene sneier lett innom død og begravelse som mulig utfall.

I buddhismen er det et begrep som heter near enemies – kvaliteter som til forveksling likner på hverandre, men hvor den ene er kjærlig, ren og bringer oss nærmere hverandre, mens den andre er fryktdrevet og bringer oss bort fra hverandre. Near enemy’en til kjærlighet er avhengighet.

Strategien er egentlig genial! Den gjør at alle tenker at jeg er veldig sterk og tøff, inkludert meg selv. Jeg klarer alt, ingen skal tro at jeg trenger dem, og jeg kan enkelt vise folk hvor skapet skal stå! Og gullbilletten på andre siden? Jeg trenger ikke å kjenne på noen følelser! Jeg kan leve i den tro at jeg har det helt fint og at alt er bra.

Det er gode grunner til at mange av oss utvikler perfeksjonisme. Ved å være flinke og å prestere har vi høstet ros og kjærlighet fra...

Det er visse personlighetstrekk som går igjen for mennesker som utvikler TMS (The mindbody syndrome). Jeg har akseptert at jeg – i større eller mindre grad – har dem alle sammen, og derfor er kroppen min etter hvert blitt en veldig tydelig alarm for meg. Når jeg kjenner at det drar seg til i ryggen eller isjiasen vet jeg at det er noe jeg holder på med som undertrykker de egentlige følelsene mine.

I denne videoen forklarer jeg hvordan kropp og følelser henger sammen. Og inviterer deg til å finne din vei ut av smerter sammen med meg.

Så å si alle jeg jobber med i coaching og terapi - uavhengig av hvor de arbeider, og av hvor suksessfull de virker utenfra, har en streng...

For et par år siden sa systemet mitt klart og tydelig fra at det var for mye. Hodet mitt ville fortsatt mer, ville være flink, ville levere,