Overdreven snillhet og smerter

Personer som er overdrevent snille setter de aller fleste andre mennesker (familie, venner, naboer, tilfeldig forbipasserende og katten til naboen) foran seg selv på listen over hvem det er viktig å ta hensyn til. Dersom noen trenger hjelp, endrer de gjerne sine egne planer eller går på akkord med seg selv for å levere. Og jada – jeg kjenner godt til dette personlighetstrekket også. Jeg blir nesten litt irritert av det. Jeg er blitt bedre, men jeg kan fortsatt streve med å si nei. Er der en dugnad så tar jeg gjerne den største jobben – og blir til siste slutt. Skal det gjøres en drittoppgave skal det brenne i helvete før jeg gir den til noen andre – den tar jeg selv, takk. Det er bedre at det går utover meg enn noen andre. Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for de få gangene i livet jeg har tatt imot muligheter for å slippe unna, mens jeg vet at noen andre må ta støyten. Jeg syntes alltid det var et rart spørsmål å stillle «ville du tatt en kule for meg?» Eh – ja! Jeg ville tatt en kule for hvem som helst!

Jeg vil gjerne være den viktigste personen i mitt eget liv, og jeg kan bli trist når jeg ser at jeg fortsatt ofte prioriterer meg selv til slutt.  Særlig fordi jeg i dag vet hva det koster. Men fortvil ikke – jeg er bedre enn jeg var, tross alt. Hva med deg? Er du overdrevent snill?