Lav selvfølelse og smerter

Dagens personlighetstrekk har jeg skrevet om før, og det er et trekk jeg til min store overraskelse måtte erkjenne at jeg hadde. De første gangene jeg hørte snakk om lav selvfølelse tenkte jeg at det var så langt unna meg som du kan få kommet. Det var fordi jeg struttet av selvtillit og tenkte at jeg kunne få til hva som helst, og ikke var redd for noe som helst. Men spesielt i sosiale situasjoner hvor jeg er bare meg, ikke i rolle som fagperson eller vertinne, men som bare Torhild – da har jeg kjent hva lav selvfølelse betyr. Frykten for at de skal kjede seg med meg. For at de leter etter noen bedre å være med. Eller det at jeg er med i en gjeng, men at det egentlig er alle de andre som er venner. Det er de andre som liker hverandre best. Jeg er bare et vedheng. Jeg er ikke egentlig god nok. Ikke hvis jeg er bare meg. Denne grunnleggende følelsen av å ikke være verdifull i seg selv kalles lav selvfølelse eller manglende egenkjærlighet, og også den kan (tadaaaa) sette seg i kroppen. Men det går heldigvis an å gjøre noe med det!