Sliter du med kroniske smerter eller plager?

I denne videoen forklarer jeg (veldig kort og konsist) hva The mindbody syndrome - TMS er. Og kommer samtidig med en invitasjon: jeg starter opp tre grupper i høst hvor vi møtes jevnlig for å jobbe oss ut av kroniske plager, smerter og fastlåste mønstre. Det vil bli en kombinasjon av øvelser, utdanning og emosjonelt arbeid – alene og sammen. Basert på min egen erfaring, alle menneskene jeg har møtt og historiene jeg har hørt kan jeg si med sikkerhet: det finnes en vei ut. Og jeg vil gjerne gå den sammen med deg!

Min historie

Fra jeg var ca 14 til 25 strevde jeg med mye smerter. Særlig knær og rygg. Jeg gikk ukentlig til fysio, kiropraktor, osteopat og naprapat. Det hjalp i noen dager, før det ble vondt igjen. Jeg fikk konstatert tre prolapser og legene sa jeg måtte regne med å ha det sånn resten av livet. Det var for risikabelt å operere. «Du vet hva du har, men ikke hva du får». Gråtende aksepterte jeg at smerter var en del av hverdagen min. Og at det var mange ting jeg ikke kunne gjøre. At jeg trengte å ha med meg en spesiell pute alle steder jeg skulle sitte, måtte sove på tempur, og gå på rause doser smertestillende. Da min gode venninne kom hjem fra Lightning Process i London – gjenoppstått etter flere år med ME – sa hun «du burde reise dit med ryggen din». Takk, men nei takk svarte jeg. Ryggen min er fysisk. Jeg har MR-bilder av tre prolapser. En rekke dyktige leger har sagt at det ikke er noe å gjøre med. Jeg kan ikke bli frisk av tre dager i London. «Prøv», sa hun. Og av en eller annen grunn øynet jeg et lite glimt av håp. Tok kontakt med dem, og dro over.

Jeg husker fortsatt øyeblikket da smertene slapp for meg. I det jeg skjønte at det er mange med prolapser som ikke har noen smerter. Og jeg for alvor trodde på at det ikke var noen grunn for meg til å ha vondt. Og jeg lærte meg hvordan jeg kunne jobbe med mine egne ubevisste overbevisninger. Opplevelsen var magisk, og jeg bestemte meg for at dette måtte jeg lære meg, sånn at jeg kunne hjelpe andre med det samme. Jeg arvet «tilfeldigvis» noen penger akkurat da, og brukte alt på den ett år lange utdannelsen for å bli NLP-coach og Lightning Process-instruktør i London. Men livet skjedde, og jeg arbeidet ikke med det i mer enn et års tid – selv om jeg skapte store endringer i enkeltmenneskers liv det året.

Årene gikk, tre barn nærmet seg ungdom, og jeg var stort sett smertefri. Helt til isjiasen plutselig angrep med full styrke. Jeg har aldri vært ute for liknende smerter! Og ingen smertestillende hjalp. Jeg var tilbake på kjøret med leger, fysioterapeuter, kiropraktorer og osteopater. Nede for telling. Sykemeldt. Helt til jeg kom over Dr. John Sarnos arbeid på TMS – The mindbody syndrome. Jeg leste alle bøkene hans, så foredrag og filmer med ham, og med den innsikten forsvant smertene mine på magisk vis. Igjen. Jeg fikk nok en gang en følelse av at dette burde jeg hjelpe andre med – nå som jeg hadde all denne kunnskapen. Men livet skjedde, og jeg jobbet videre som før.

Tredje runde med smerter – igjen var det isjiasen - min kropps alarmknapp, og jeg prøvde meg med nye fysioterapeuter, nevrologer og kiropraktorer. Men av en eller annen grunn følte jeg meg også trukket mot EQ-terapi. Hvor jeg fikk hjelp til å bearbeide følelser. Samtidig som jeg leste Dr. Sarnos bøker på nytt. Jeg merket effekten, og kjente at jeg trengte å lære meg dette også. Fire år senere var jeg utdannet EQ-terapeut. For å kunne hjelpe andre med å bearbeide sine følelser. For tre uker siden gikk kroppen ned for telling igjen. Isjiasen var tilbake, og jeg lå en uke i sengen uten søvn, uten en eneste behagelig stilling – bunnløst fortvilet over at sterke smertestillende kun tok en liten topp. Nervesmerter er et helvete! Jeg lovet universet at når jeg bare blir bra igjen fra dette skal jeg være takknemlig for kroppen min fra morgen til kveld! Og hjelpe andre! Jeg leste Dr. Sarno igjen. Meldte meg til Curable classes, hvor forskjellig helsepersonell underviser i TMS – the mindbody syndrome. Leste Nicole Sachs nye bok «Mind your body». Gjorde øvelsene hennes for å utforske mitt indre emosjonelle landskap enda nærmere. Det gjør jeg fortsatt. Hver dag. Klarte å dra til Danmark på studiet mitt, og fikk fantastisk hjelp av min kiropraktor-medstudent, i tillegg til å gjøre mye indre arbeid. Og er nå gjenoppstått fra smertens mørke.

Igjen melder tanken seg: jeg har lært meg veldig mye om TMS, og det har hjulpet meg ut av uutholdelige smerter. Når skal jeg gjøre alvor av å gi det videre til andre? Det er så mange der ute som har så vondt, og som har så mange plager som legene ikke finner ut av. Eller som legene gir en dyster diagnose om evig pinsel, som kanskje ikke stemmer. På samme måte som mine tre prolapser ikke stemte. Dvs. De var der. Men det var ikke de som var årsaken til smertene.