Dagens personlighetstrekk: Aggresjon

Denne filmen var lett å lage. Sinne har alltid vært en lett tilgjengelig følelse for meg, og strategien har vært enkel:

Føler jeg meg såret og lei meg? Angrip!

Føler jeg at jeg har gjort noe feil? Angrip!

Skjønner jeg at jeg har gjort noe som såret noen andre? Angrip!

Føler jeg meg dum og liten? Angrip!

Gjør noen en feil som går utover meg i trafikken? Å je helsiken som jeg skal angripe!

Og det er ikke sånn at dette er et valg - de ‘ekte’ følelsene (primærfølelsene) før jeg angriper har jeg jo ikke tilgang på. Det er ikke sånn at jeg velger sinne – det kommer helt naturlig og av seg selv.

Strategien er egentlig genial! Den gjør at alle tenker at jeg er veldig sterk og tøff, inkludert meg selv. Jeg klarer alt, ingen skal tro at jeg trenger dem, og jeg kan enkelt vise folk hvor skapet skal stå! Og gullbilletten på andre siden? Jeg trenger ikke å kjenne på noen følelser! Jeg kan leve i den tro at jeg har det helt fint og at alt er bra.

Helt til kroppen, det svinet, henter meg tilbake til virkeligheten. Og jeg får vondt i ryggen. Vondt i beinet. Får magetrøbbel. Hodepine. Kramper. Skulderproblemer. Panikkangst eller hva det nå er hver og en av oss har «valgt» som vårt symptom. Sannsynligvis noe som er veldig plagsomt. Og som før eller siden tvinger oss til å se nærmere på oss selv og akseptere at vi har flere følelser enn kun sinne. Og at vi er nødt til å begynne å anerkjenne dem for å komme ut av plagene våre. Det er en ganske hard vei, men heldigvis er friheten på den andre siden verdt det!

(Og selv om mye smerter handler om undertrykket sinne kan det også handle om andre følelser som undertrykkes gjennom uttrykkelse av sinne. Just saying...puh! Det er ikke bare enkelt!)