Personlighetstrekk som gir smerter

Det er visse personlighetstrekk som går igjen for mennesker som utvikler TMS (The mindbody syndrome). Jeg har akseptert at jeg – i større eller mindre grad – har dem alle sammen, og derfor er kroppen min etter hvert blitt en veldig tydelig alarm for meg. Når jeg kjenner at det drar seg til i ryggen eller isjiasen vet jeg at det er noe jeg holder på med som undertrykker de egentlige følelsene mine.

Hele systemet mitt har lært at visse følelser er livsfarlige, og det vil gjøre hva som helst for å unngå dem. Fysiske smerter er mye tryggere. Hvis jeg bare kunne si «ok, kroppen – vis meg hvilke følelser det er snakk om», så hadde saken vært veldig grei. Problemet er at de følelsene er så godt gjemt i det underbevisste at jeg virkelig må jobbe for å hente dem frem. Og på veien tenker jeg for meg selv – hallo – jeg kan tåle hvilke følelser som helst, bare la meg slippe denne smerten. Men ofte har det vist seg at følelsene er forferdelig vonde...og jeg skjønner hvorfor kroppen har tatt over. På mange måter er det lettere å ha fysisk vondt og få masse omsorg, enn å kjenne på – og innrømme – hvor mye frykt, sinne og skam som ligger der inne. Det er mye lettere å late som det ikke er der. Og det går jo egentlig også helt fint ute i den store verden. En stund. Helt til den helsikens kroppen betaler prisen med smerter og plager, og det ikke føles som det er noe annet valg enn å møte følelsene.

Nicole Sachs sier at TMS-arbeid handler om å velge mellom det som gjør vondt, og det som gjør mer vondt.  

De neste dagene vil jeg gjennomgå de typiske personlighetstrekkene som mennesker med TMS deler.  Hvis du kjenner deg igjen, så vit at det finnes en vei ut –  og gi meg en lyd hvis du vil være med i pilotgruppen, som jeg regner med å starte rett over sommeren. Eller bare vil ha en prat om din situasjon og hvordan det går an å jobbe med det.