En giftig stresscoctail

Nylig holdt jeg workshop hos en kunde som ønsket å jobbe med stress og belastning på arbeidsplassen. I arbeidsmiljøundersøkelser har de jevnt over scoret godt – bortsett fra på ett parameter: arbeidspress. Flere ansatte føler at de drukner i arbeidsoppgaver, at de aldri kommer ovenpå uansett hvor mye de jobber, og at de ikke klarer å prioritere ordentlig hva de vil og bør bruke tiden sin på.

I en slik situasjon trenger jeg å velge – skal vi fokusere på stresshåndtering hos enkeltindivider og dermed jobbe med å roe nervesystemet, og se på evne til prioritering og grensesetting, eller skal vi snakke om systemet og arbeidsplassen som ja, en kilde til stress, men ikke minst også en mulig motgift mot stress?

I tett dialog med oppdragsgiver havnet vi på det siste.

Når jeg treffer enkeltindivider som er overbelastet og stresset jobber vi med hva den enkelte kan gjøre for sin egen del. Vi bearbeider gamle mønstre, identifiserer triggere og øver på å øke robusthet overfor stressende situasjoner. Men når jeg – som i dette tilfellet – har tilgang på en hel arbeidsplass, gir det stor mening å se på stressopplevelsen på systemnivå. Er det noen som har mulighet til å gjøre noe med høyt stressnivå på en arbeidsplass, så er det arbeidsplassen selv.

Når jeg arbeider liker jeg å kombinere faglig undervisning med praktisk arbeid både individuelt og i grupper. I dette tilfellet valgte jeg å ta utgangspunkt i Helle Heins stressteori hentet fra boken «En giftig stresscoctail – når stress skyldes mangel på mening» som kom i 2023.

Her tar Hein et oppgjør med den rådende forståelsen av stress; nemlig at det skyldes ubalanse i individet, og at løsningen er å gjenopprette denne balansen. Hein ønsker en bredere forståelse av stress, hvor vi anerkjenner kompleksiteten i fenomenet, og hvor vi anerkjenner at 1) mennesker er forskjellige, 2) oppgavene som skal løses er forskjellige og 3) rammene en oppgave skal løses innenfor, passer bedre for noen oppgaver og mennesker enn for andre. De løsningene som hjelper én person å håndtere stress kan føre til økt stress hos en annen. Disse tre elementene (individets karakter, oppgavens karakter, og rammene for oppgaveløsning) er ingrediensene i det Hein kaller stresscoctailmodellen. Og forskningen hennes sier noe om hvordan vi enten kan skape en giftig eller meningsfull stresscoctail.

Heins bok definerer fire stressformer: Burnout, Boreout, Moralsk stress og Eksistensielt stress. Burnout er den klassiske stressformen som vi er godt kjent med, hvor stress skyldes ubalanse mellom krav og ressurser. Her er motgiften å gjenetablere balansen. Boreout kan enten skyldes at en har for kjedelige, enkle eller (for sine preferanser) feile oppgaver, eller at rammene for oppgaveløsning ikke understøtter den type oppgave som skal løses. For eksempel at en skal gjøre dyp tenkning og fokusoppgaver i åpent landskap med mange forstyrrelser.

Moralsk stress sier noe om den avmaktsfølelsen som kan oppstå når en står i et moralsk dilemma, taper egen faglig og moralske integritet og føler at en svikter både seg selv og andre – en situasjon som de fleste helsearbeidere sikkert lett kjenner seg igjen i. Men som Hein påpeker – moralsk stress er mye mer utbredt enn at det kun finnes i omsorgsyrker.

Den siste stressformen kaller Hein for Eksistensielt stress, hvor det er fravær av dyp mening i arbeidet, eller at måten en er forventet å arbeide på strider mot ens egne preferanser, personlighet eller overbevisninger. For eksempel å skulle være utadvendt og fleksibel hver eneste dag, når ens egen profil egentlig er introvert og strukturert.

De forskjellige stressformene utløses av forskjellige kombinasjoner av giftige ingredienser, og noen rammer én type mennesker mer enn andre. Ved å forstå hva slags stressform vi har med å gjøre, kan vi også lettere finne dype løsninger på stressproblemet. Ikke kjappe, lettvinte løsninger, men løsninger som faktisk fungerer.

I tillegg til det faglige jobbet vi i denne workshopen med å definere tydeligere hva slags arbeidshverdag de ansatte faktisk kunne ønske seg, hvilke hindre og muligheter som finnes for å komme dit, i tillegg til tydelige handlingspunkt som kunne iverksettes umiddelbart. En dag som denne er et startskudd for å innføre dype løsninger for stress på arbeidsplassen. Det gir et godt utgangspunkt for å forstå bedre hva slags stress en selv opplever og ikke minst starte prosessen med å tegne opp mulige tiltak for å håndtere det.  

Et mulig arbeidsark for å sortere i egen stressopplevelse på arbeidsplassen.

En workshop om stress kan med fordel kombineres med ledercoaching og kollegagrupper for å arbeide videre med hindre og muligheter i praksis.